iTibe

iTibe

Pedagog med vilje

Jeg elsker å være lærer, og jeg elsker å være mor. Jeg elsker unger som er kreative, unger i farta, unger som synes og høres, unger som stiller spørsmål høyt og klart, unger med meninger, unger som klatrer i trær, unger med skrubbsår på leggene, unger med roser i kinna, unger som finner på rampestreker, unger med skrukkete klær, med melkebart og alskens rare påfunn. Jeg elsker også unger som ikke er som alle andre, unger som trenger at jeg gjør litt ekstra, unger som gjør livet vanskelig for seg selv, unger som trenger meg mer.

Å være den fornuftige voksne

TistelbarnPosted by Tibe Tue, October 21, 2014 15:15:50


Denne sier det meste om det å være den fornuftige voksne. Vi har ikke barn for å tilfredsstille dem hele tiden, men for å elske dem og oppdra dem til balanserte og fornuftige voksne. Det går ikke an uten at de får grenser og motstand mens de vokser opp. De siste årene har det vært snakket så mye om curling-barn, og som pedagog ser jeg av og til tilfeller av dette. Foreldre som ikke er villige til å ta kampen med ungene, og trøster dem i utide og sørger for at de aldri møter motstand.

Får et av mine barn kritikk for noe på en utviklingssamtale med skolen, kjøper jeg ikke trøstegaver, men er enig med læreren. Er jeg uenig med læreren tar jeg det privat med læreren, ikke foran mine barn. Føler at en del foreldre tror på alt barna deres sier, uten å legge inn noen filtre.

Av og til kommer min yngste hjem og sier "Han slo meg", "han ertet meg" eller "læreren gjorde og sa det og det". Da er det viktig å få vite hva som skjedde rundt hendelsen. Jeg spør alltid om hva mitt barn gjorde før hendelsen, prøver å se en sammenheng i det han forteller og spør hvorfor han tror han ble slått eller ertet, hvorfor tror du læreren sa det eller det.

Et eksempel er hvis jeg har fortalt en elev at det han/hun gjorde var dumt. Noen elever påstår da at jeg sier de er dumme. Langt i fra, alle kan gjøre dumme ting, og det er handlingen som er dum. Hadde jeg trodd eleven var "dum", det vil si at han/hun ikke evnet å forstå at handlingen var ikke grei, hadde jeg ikke sagt at handlingen var dum. Men heller forsøkt å få eleven til å forstå hva den egentlig hadde gjort og problemet med det.

Men noen foreldre har ikke filtre nok til å se at deres barn har feil eller gjør og sier dumme ting. De godtar uten videre barnets versjon. Og selv om de gjør dette i beste mening, er det ikke så veldig sunt i lengden. Hvordan skal disse barna takle et voksenliv når de ikke har lært å filtrere opplevelser gjennom litt selvinnsikt som barn? Aldri har måttet innse at deres handlinger og ord kan være ukloke?

Jeg kan også gjøre og si dumme ting. Det å vite med seg selv at en ikke er perfekt er en god ting. Det er viktig å vite hva en trenger å øve litt ekstra på, så en kan ha ekte selvtillit på de tingene en er virkelig flink til.

Det er viktig å være den støttende og medfølende voksne som elsker sitt barn uten reservasjon. Men det er like viktig å være den ansvarlige voksne som lærer sine barn å filtrere og takle situasjoner. Denne balansen er ofte forskjøvet, men for oss som har barn med relasjonsproblemer er det spesielt viktig å ikke falle i "alt for snill fellen". I stedet bruker jeg ekstra energi på å fortelle mine barn at jeg elsker dem på tross av dumme ting de gjør og sier. Og forklarer at alle kan gjøre og si dumme ting, men at det da er viktig å kunne be om unnskyldning på en måte som viser at du faktisk har skjønt at det du gjorde var dumt.

Derfor; Vær den ansvarlige voksne forelderen først, og venn som nummer 2. Å elske barn er å lære dem om grenser og ansvar, ikke pakke dem inn i bomull.



  • Comments(0)//itibe.tibe.dk/#post23