iTibe

iTibe

Pedagog med vilje

Jeg elsker å være lærer, og jeg elsker å være mor. Jeg elsker unger som er kreative, unger i farta, unger som synes og høres, unger som stiller spørsmål høyt og klart, unger med meninger, unger som klatrer i trær, unger med skrubbsår på leggene, unger med roser i kinna, unger som finner på rampestreker, unger med skrukkete klær, med melkebart og alskens rare påfunn. Jeg elsker også unger som ikke er som alle andre, unger som trenger at jeg gjør litt ekstra, unger som gjør livet vanskelig for seg selv, unger som trenger meg mer.

DET ER HÅP OM HÅP!

iDagPosted by Tibe Wed, November 19, 2014 00:20:06

Hei alle sammen.

Nå går det fort i svingene her. Jeg fikk torsdag diagnosen brystkreft. Slapp av, jeg har det bra. Pust dypt, og pust dypt en gang til. Jeg bekymrer meg ikke og trenger ikke at du synes synd på meg. Det er ikke derfor jeg skriver dette.

Har bestemt meg for å blogge om kreftbehandlingen og livet som pasient, skrive litt om hva som skjer og hvordan det går. Velger å gjøre det slik av hensyn til egne og andres barn, og venner og familie fjern og nær.

I tillegg til mine egne to har jeg har jo 29 barn på Brånås som jeg er så inderlig glad i. De vil også gjerne vite hvordan det går. Da er det enklere å forholde seg til en blogg jeg kan skrive når det passer.

Det jeg vet hittil er at jeg skal til samtaler med leger og sykepleiere ved AHUS i morgen. Fikk vite da jeg kom hjem i kveld at jeg skal legges inn allerede torsdag, så regner med å bli operert før helgen. Så her suser vi avgårde.

For de som bekymrer seg om at jeg ikke er trist nok over dette; Nei da, jeg fortrenger det ikke. Nekter bare å sitte å deppe over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Mine eneste to oppgaver her er;

1. HOLDE HUMØRET OPPE
2. MØTE OPP HOS LEGER OG SYKEHUS

Begge deler tror jeg at jeg skal greie.

I går gjorde jeg klassen min klar for mitt fravær, og prøvde å sørge for at Mille ikke måtte overta rotet mitt, i tillegg til verdens beste klasse. Hilser også til verdens nest beste klasse.


Har i dag hatt en strålende dag med shopping, pizza og timer med skravling med en god venn. Da jeg kom hjem ventet det nydelige blomster og 29 nydelige kort som fortalte meg at jeg allerede var savnet. Klassen min er i trygge hender hos Mille, Kitty, May og de andre til jeg kommer tilbake, det er godt å vite.

Takk for alle lykkeønskninger og blomster. Vet at dere er mange der ute som bryr dere, det er også godt å vite.

Det er håp om håp. Jeg tar ikke sorgene på forskudd, det skal ikke dere gjøre heller! Jeg skal skrive her når jeg kan. Håper det er greit om jeg ber dere ikke spørre guttene mine om hvordan jeg har det. Foreløpig tar de det greit, men de skal slippe å snakke om det med andre.

DET ER HÅP OM HÅP! NYT LIVET OG DAGEN MED DENNE VAKRE SANGEN!





  • Comments(0)//itibe.tibe.dk/#post25