iTibe

iTibe

Pedagog med vilje

Jeg elsker å være lærer, og jeg elsker å være mor. Jeg elsker unger som er kreative, unger i farta, unger som synes og høres, unger som stiller spørsmål høyt og klart, unger med meninger, unger som klatrer i trær, unger med skrubbsår på leggene, unger med roser i kinna, unger som finner på rampestreker, unger med skrukkete klær, med melkebart og alskens rare påfunn. Jeg elsker også unger som ikke er som alle andre, unger som trenger at jeg gjør litt ekstra, unger som gjør livet vanskelig for seg selv, unger som trenger meg mer.

BONDEFANGERI OG MANGLENDE SOLIDARITET

iLærerPosted by Tibe Sat, October 10, 2015 18:23:01

BONDEFANGERI OG MANGLENDE SOLIDARITET

Lærere er kunnskapsarbeidere. Kunnskap og kompetanse er det vi driver med, vi formidler kunnskap til barn og unge. Derfor må en pedagogisk utdannelse være minstekravet for å jobbe i skolen. Vi er alle enige om at lærere må ha en solid utdanning i bunnen, og at vi på tross av dette aldri vil bli ferdig utlærte. Vi ønsker at alle elever skal møte lærere som kan sitt fag og formidler det på en god måte, og samtidig gir elevene den omsorgen og respekten de behøver.

Så langt kan vi vel alle si oss enige.

Det er ingen utdannelser der du kommer ut fullt utlært, siden arbeidserfaring og realkompetanse er viktige komponenter i alle yrker. Dette gjelder kanskje spesielt for lærere, der det vi ofte snakker om praksissjokk. For lærere er teori viktig, men det å fungere i klasserommet er en like viktig del av vårt arbeid.

Lærere er vel en av de yrkesgruppene som videreutdanner seg mest, både på eget initiativ, og gjennom ordninger for dette. Derfor er vi glade for at forrige regjering fikk på plass et videreutdanningssystem, og at nåværende regjering har utvidet dette. Vi skulle gjerne sett at systemet ble utvidet ytterligere, og at de økonomiske betingelsene ble bedre for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Lærere har respekt for utdannelse, det er vel derfor vi ble lærere. Og at man på sikt har som mål at alle som underviser i et fag også skal ha formell utdannelse i det er fornuftig tanke.

Samtidig ser vi tydelig at hvilken kompetanse lærerne trenger i stor grad er avhengig av hvor i skoleverket en befinner seg. I barneskolen er det for eksempel, av hensynet til behovet for daglig oppfølging av eleven, ofte viktigere med en bredere fagkrets enn den faglige dybden som er nødvendig høyere oppe i systemet.

Det er her realkompetansen kommer inn. La oss ta matte som eksempel. Uansett hvor mye matematisk utdannelse du har er jobben som lærer å formidle dette til barn. Og barn tenker forskjellig. Du må evne å formidle på mange forskjellige måter, det lærer du i klasserommet gjennom erfaring, det er realkompetanse.

De lærerne som jobber i skolen i dag har et høyt kompetansenivå, både formell kompetanse og realkompetanse. Denne kompetansen må ivaretas og utnyttes fornuftig. I stedet har regjeringspartiene innført økte krav til formell kompetanse i grunnskolen, og med tilbakevirkende kraft. Dette har de gjort mot høylytte protester fra UDF, SL, KS og kommunene. I praksis betyr det at over 38 000 lærere, dine kolleger, totalt uforskyldt har blitt erklært som ukvalifiserte i jobben sin.

Det vil si at mange allmennlærere med den «gamle» lærerskolen fra i år plutselig ikke er godkjent til å undervise i engelsk, norsk og matte. Paradokset er at lærere som har undervist i disse fagene i mange år, kan erstattes av ufaglærte, som ikke har et eneste studiepoeng i fagene.

Denne endringen i kompetansekravene gjør at lærere vil ha problemer med å skifte jobb i skolen. I de neste 10 årene er det gjort et midlertidig unntak fra kravene, men ikke ved nyansettelser. Da vil du, i beste fall, få en deltidsstilling.

Hvorfor er dette et problem? Fordi vi da kan miste lærere over til andre yrker, og det er mangel på lærere fra før.

Disse 38 000 lærerne tok en utdannelse godkjent av staten. Du kan si at utdannelse er gratis i Norge, men reelt sett er det dyrt å ta utdannelse. Først har du tapt arbeidsinntekt i X antall år, så må du betale tilbake studielånet med renter. Det vil si at 38 000 mennesker nå er bondefanget*. De har brukt tid og penger på en utdannelse som plutselig ikke er gyldig.

Det ikke er innført en RETT til videreutdanning for dem som ikke er kvalifiserte etter de nye kravene, og det blir opp til kommuneøkonomien hvem som vil få tilbud om videreutdanning. Lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene kan komme til å måtte jobbe ufrivillig deltid, og bli et slags B-lag i arbeidsmarkedet for lærere. Dette til tross for at de har brukt flere millioner på å ta en utdanning som de trodde var godkjent.

Vi er også bekymret for at de nye kompetansekravene tar fokus vekk fra de utfordringene vi lærere ser i skolen. Det er underlig at all forventning til en bedre skole kun legges på lærernes utdanning, mens det sies lite om rammevilkår i skolen. Rammevilkår er de ytre tingene, som gruppestørrelse, bøker, tid til hver elev osv.

I tillegg er det skuffende å se hvor lite solidaritet det er blant lærere, og hvor lite kollegial forståelse det er for frustrasjonen over denne «avskiltingen» av allmennlæreren. Uansett hva du mener om allmennlærere, de er bondefanget og satt i en vanskelig situasjon. Protesterer vi er vi mot kunnskap og vil ikke bedre skolen, protesterer vi ikke sitter vi med skjegget i postkassa.

Rolf, Dan og Tibe

*Om uttrykket bondefangeri: ««Offeret» er satt i en vanskelig situasjon, og kan ha blitt satt/lurt i denne situasjonen av bondefangeren. Offeret kommer ikke ut av situasjonen uten hjelp av bondefangeren, og dette vil bondefangeren tjene noe på mens offeret vil tape noe på det. Kan forekomme i forhold som har med politikk eller næringsliv å gjøre.»





  • Comments(0)